Kjente navn bak skuta
Kongemøte om bord i 1968. Landets konge møter kongen av skuta, kaptein Nils Arntsen, som har mer enn 25 års erfaring med Sørlandet fra han ble skoleskipsgutt i 1932.

Kjente navn bak skuta

Historien om fullriggeren er også en del av historien til en institusjon, foreninger og enkeltpersoner. I den første tiden - og helt fram til skuta ble skiftet ut med M/S SJøkurs i 1973 - var Sørlandet så og si identisk med Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution. Virksomheten har skiftet navn . Først het den Skoleskipet Sørlandet og elevene var førstereisgutter. senere da jentene kom inn i bildet ble det SJøaspiranter, og i dag heter skolen Sørlandets Sjøaspirantskole.

Sørlandet i dokk ved KMV i 1979.

Skoleskipsinstitusjonen ble til takket være den samfunnsengasjerte skipsrederen Oluf Andreas T. Skjelbred som med sin store pengegave opprettet et legat med det formål å gi unge gutter best mulig utdannelse i Sjømannskap. Christianssands Sjømandsforening, - som runder 125 år samtidig som Sørlandet er 60 år, - hvor Skjelbred hadde en meget sentral stilling, kom til å få en nær tilknytning til driften av Sørlandet. Foreningen ble så og si fadder til seilskuta og stod i mange år nærmere skipet enn noen annen forening. Sjømannsforeningen i Kristiansand hadde flertall i styret for skuta, og en av de to representantene fra foreningen har alltid vært styreformann. Som sagt, en rekke navn kommer i fokus i forhold til skipet. Her kan vi bare gjøre et skjønnsomt utvalg. Havnefogd Joh. C. Tønnessen var den entusiastiske styreformann i 10 år fra 1925 til 1935. Takket være hans iver og engasjement kom bl.a. Sørlandet ut på det store Amerikatoktet i 1933. Etter havnefogd Tønnessen fulgte sjøkaptein Herlof Andersen som var formann i styret helt fram til 1960, en lang og aktiv virketid.

Kaptein G. Selmer Lindeberg, som levet og åndet for skuta i så mange år som skipsfører, ble styreformann etter Herlofsen, fra 1961 til han i 1964 ble etterfulgt av skipsfører Charles Rasmussen, en sentral skikkelse i sjømannsforeningen. Rasmussen beholdt formannsvervet fram til 1976.

Et navn som lyser særlig sterkt i forbindelse med driften av seilskuta er Antony Gabrielsen som var forretningsfører i skoleskipsinstitusjonen og daglig leder av driften fra 1955. Ingen kjenner bedre enn Gabrielsen til driftsforholdene for seilskuta som i flere år kunne være vanskelige. Mye takket være Gabrielsens innsikt og påpasselighet gikk det bra.

Men mest sentralt utad i virksomheten om bord stod naturlig nok de dyktige skipsførerne, hver på sitt vis en «institusjon», folk som ikke bare mestret de spesielle utfordringer et skoleskip bød på, men som også hadde et bankende hjerte for skoleskipssaken.

G. Selmer Lindeberg var den som tok skuta ut i 1927 og som seilte til 1932 da Helge Brunsvik overtok kommandoen. Brunsvik beholdt denne posisjonen fram til krigen kom. Begge disse personlighetene satte spor etter seg om bord og fikk stor betydning for det fine renome skuta klarte å opparbeide. G. Selmer Lindeberg kom tilbake etter krigen og tok skuta ut på sin annen «jomfrutur » i 1948. Lindeberg nøt stor popularitet alle veier og ble kapteinen med store bokstaver. Han ble i 1955 avløst av Paul Hægstrøm - også et kjent navn i skipets historie. Hægstrøm ble kaptein om bord fram til 1964 og var den representative frontfiguren ved mange begivenheter.

Nils Arntsen, kom første gang om bord på Sørlandet som elev i 1932. En dyktig og erfaren seilskutemann og den nordmann som etter hvert fikk lengst erfaring med toppansvar om bord på en så stor seilskute. Nils Arntsen ble kaptein i 1965 etter å ha vært overstyrmann siden 1954. Han var siste fører av skipet så lenge det var i skoleskipsinstitusjonen. Han mønstret om til fører av MIS Sjøkurs sammen med hele den øvrige besetning.· Arntsen var den selvskrevne seilskuteskipperen som overtok kommandoen igjen da Sørlandet kom tilbake etter restaureringen i 1980.

Han trakk seg tilbake året etter, og i de senere år har det ikke vært noen fast påmønstret skipper om bord. Det henger sammen med skutas spesielle driftsmønster som går ut på tokter og oppdrag av kortere karakter. Blant de som i 80-årene har hoppet inn og gjort en innsats som skippere i forskjellige sammenhenger er Per Tønnesen, Kjell Thorsen, Stein Weire, Jan Fjeld Hansen og ikke minst Ants Lepson, sistnevnte er den som har gått hyppigst igjen i denne tiden.

Andre artikler i denne serien:

No items found.

Flere nyhetssaker