«Det ble mannfolk av oss»
Sørlandet fikk en «flying start» med vellykkede tokt til Danmark og London i 1927. Minnerikt var det også at Kong Haakon og Kronprins Olav ble ønsket velkommen om bord på skutas første Oslo-tokt. Det skjedde 23. juli 1927 mens skuta lå for anker utenfor Kontraskjæret. Kongen og Kronprinsen viste stor interesse for skoleskipsguttenes oppvisning i rigg og rær med å sette og berge seil. Kongen med følge var om bord i et par timer og beså hele skipet under ledelse av kaptein Selmer Lindeberg. Det var første gang Kongehuset var gjest om bord på skuta, og det skulle bli flere slike begivenheter etter hvert, senest under Kong Olavs 25 års jubileum som monark i 1982.
Gjenlevende skoleskipsgutter husker kongebesøket i 1927, og en av dem som husker det spesielt godt er første elev i det første kullet, skipsbygger Fridolf Lund, som ble fotografert sammen med Kong Haakon og kapteinen, et bilde som gikk igjen i mange aviser. Fridolf Lund hadde for øvrig en ganske spesiell tilknytning til skoleskipet. Det var ingen tilfeldighet at han ble nummer en om bord.
Man forstår sammenhengen bedre når Lund forteller at hans faderlige opphav, Arendals-mannen Carsten Thorvald Clausen Lund, var mannen som sammen med ingeniør Vik fra Fevik tegnet skuta. Lund var en navngjeten skipsbygger. Han ble hentet fra Arendal for å konstruere «Sørlandet» - og med på lasset var Fridolf som i en alder av 14 år fikk lov til å delta i tegnearbeidet. Han risset opp hele skroget egenhendig, var med på å nagle skipet for hånden. Han hadde en finger med både her og der. Skylightene på dekk er Lunds verk. En sånn knekt måtte belønnes - og derfor insisterte havnefogd Tønnesen formann i skoleskipets styre, på at Fridolf skulle være elev nummer en på det første toktet. - Det er din skute, sa Tønnesen. Ta godt vare på den.
- Hva har du å si nå- er skuta tatt godt nok vare på?
- Jeg var redd den skulle gå tapt til utlandet for noen år siden, men nå er den sikret for ettertiden. Det er fantastisk at interessen for skuta er så god, og jeg vet at «Sørlandet» er vel verd å ta vare på. Det er en skute som er bunn solid-og hvis man bare kan seile den riktig, så er det ingen som gjør den rangen stridig, mener Lund og har et lurt glimt i øyekroken.
- Lærte man noe som sjøkadett på «Sørlandet » i 1927?
- Det første toktet til London og Edinburgh var en opplevelse. Jeg ble forresten fotografert sammen med Kong Haakon og kaptein Lindeberg, som da het Pedersen, under et besøk med skuta i Oslo. Det bildet så jeg mange steder, men i dag er det visst borte. Jo både skuta og vi elever fikk vist hva vi dugde til på det første toktet. Vi kom ut i stiv kuling og fikk føle sjøsykens kvaler. Om man lærte noe? Vi ble vel alle noe forandret på de fem seks månedene toktet varte. De fleste av oss ble noe mer voksne. Vi var nitti gutter om bord, og vi vokste både psykisk og fysisk, ikke minst det siste. Selv la jeg på meg 15 kilo samtidig som brystvidden økte med 8-9 cm. En god del høyere ble jeg også. Jeg hadde iallfall vokst fra alle mine private effekter som jeg hadde med om bord. De fleste av oss møtte til avmønstringen med klær som vi hadde vokst ut av. Det var blitt mannfolk av oss, sier Lund.
- Kilde: "Fullriggeren Sørlandet - en skole under seil",
utgitt av Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet i april 1987.
Redaktør: Helge Svein Halvorsen
ANDRE ARTIKLER I DENNE SERIEN:
- Gavebrevet som ble en nasjonal kulturskatt
- En skole for livet
- Disiplin - orden - sjømansskikk
- De kom ned fra riggen og bemannet vår flåte
- Skole under seil
- "Det ble mannfolk av oss"
- Våre yngste vikinger
- "Fortsettelsesskole" for vordende sjøfolk
- Krig, okkupasjon, gjenreising
- Inspirasjon i kunsten
- Over og ut som skoleskip
- 14 år gammel deltok han i 1956 på Tall Ships Races
