Å klare brasene

«Han klarer brasene» sier vi om en person som mestrer krevende oppgaver og overvinner vanskeligheter. En bras er en talje eller et tau som er festet til rånokken og brukes til å stille råen etter vinden. En fullrigger har tre master (minst), på hver mast er det fem rær og til hver rå to braser. Det skulle bli 30 braser i alt. Ved en seilmanøver, f.eks. en baut, må 18 braser på den ene siden kastes loss og 15 braser på den andre siden teites opp. Og det må skje raskt. Så vi forstår at «å klare brasene» virkelig er et godt bilde på det å mestre en vanskelig, «stresset» situasjon.

Ordet bras er forresten ikke helt ute av vårt moderne språk i sin originale betydning. På en moderne seilbåt kalles fortsatt det tauet som går fra lo hjørne av spinnakeren, gjennom øyet i spinakerbommen for brasen.
Bras er et fransk ord som betyr arm. På latin bracchium, derav «viola da bracchio» – bratsj – som betyr «armfiolin».

- Kilde: Nøtterøy historielag

Skudd for baugen

Tilbakeslag, avgjørende knekk. Advarsel. Et skudd for baugen er egentlig et skarpt skudd foran et skip for å få det til å stanse eller vende. Det er en siste advarsel hvor det tilkjennegis at skipet er innen rekkevidde for kanonene på et fort eller annet skip.

Eksempel på dette kan man lese i Norges Sjøfartstidende 26.8.1893, som omtaler en ny forskrift for fremmede skips adgang til  Østerrikes havnesteder: «Ethvert fremmed Krigsskib, som kommer indenfor en Befæstnings Skudvidde, skal vise Flagget. Udelades dette, gives først et løst og derefter et skarpt Skud foran Baugen. Hjælper denne Advarsel ikke, behandles Skibet som Fiende». Skuddene i Sarajevo 21 år senere, var et skudd for baugen for Østerrike som sjøfartsnasjon; et land som var fullstendig uten havner etter krigen.

- Kilde: Klisjeer

Løs kanon på dekk

En løs kanon er en uberegnelig person, en som man ikke har styring på hva kommer til å gjøre. Konkret viser det til kanoner ombord på seilskuter som, hvis de slet seg fra sitt feste, kunne gjøre stor skade rullende over dekket.

- Kilde: Klisjeer

Posh

Posh benyttes ofte i norsk dagligtale. Det er opprinnelig engelsk og benyttes ofte i stedet for snobbete, “fin”.

En populær teori hevder imidlertid at begrepet er et akronym for "Port out, starboard home" - dvs babord på utreisen, styrbord hjemover -, Det beskriver de kjøligere, nordvendte lugarene som ble tatt av de mest aristokratiske eller rike passasjerene som reiste fra Storbritannia til India og tilbake. Imidlertid er det ingen bevis for dette kravet.

"Nå går det på stumpene løs"

'Stumper' er et maritimt uttrykk fra seilskutetiden. Litt eldre ordbøker definerer dem som mersseil på en skværrigger. Det er et seilskip der seilene er montert på rær tvers på mastene, og stumpene er ifølge én definisjon de underste seilene, ifølge en annen de to midterste av seilene på en skværrigget mast.

Når det går på stumpene, eller når man «seiler for bare stumpene», er det siste stadium før skipet må seile for bare riggen. Å redde stumpene betyr derfor bokstavelig å ta inn de siste flikene av mersseilene før de blåser i filler. Det er lett å skjønne at dette uttrykket lett kan brukes overført om pressede situasjoner. I så måte faller det sammen med andre sjøuttrykk som gå på grunn eller grunnstøte – noe vi kan si om prosjekter eller planer som – ja, nettopp – strander. Hvis en dynamisk leder derimot gir ordre om fulle seil, skjønner også landkrabber hva det er tale om.

- Kilde: Aftenposten

Nå går det for stumpene sier vi og mener at nå tar vi ut våre siste krefter, nå er det like før alt bryter sammen. En seilskute hadde opptil syv råseil over hverandre på hver mast. Hvor mange av disse man kunne føre, var avhengig av hvor mye det  blåste. Etter hvert som vinden økte, ble seil etter
seil oppgitt og surret fast til råa. Til slutt – da blåste det storm – var det bare ett seil igjen, nemlig undre mersseil som ble kalt stumpen.
Å gå for stumpene var altså ensbetydende med å ri av en storm, og er fortsatt hva vi i overført betydning mener med uttrykket. Mange sier å gå på stumpene, men dette er en misforståelse som bare kan skyldes manglende kunnskaper om uttrykkets opprinnelse.

- Kilde: Nøtterøy historielag

"Splitte mine bramseil"

Det handler nok opprinnelig om bramseil som flerres i uvær. Bramseil og røyl var de øverste seilene på de fullriggede skipene i gamle dager.

I dag fungerer uttrykket som et humoristisk alternativ til «jøss», «fytterakkern» og andre kraftuttrykk.

Ordbog over Det Danske Sprog har uttrykket «splitte mine toppseil» fra 1850-åra. Det er usikkert hvor gammelt det tilsvarende med bramseil er. Jonas Lie skrev i 1892 «splitte min bramstang». I norsk skriftkultur finner vi «splitte mine bramseil» først i en Petterøe-reklame fra 1925. Senere har det vel vært mer brukt i skjønnlitteratur og tegneserier enn (på ramme alvor) til sjøs.

- Kilde: Språkrådet